or your page may look funny -->
Dette er en autorisert oversettelse av et W3C-dokument. Ved offentliggjørelsen av denne oversettelsen er retningslinjene i «Policy for W3C Authorized Translations (engelsk)» overholdt. I tvilstilfeller er det den opprinnelige engelske utgaven av WCAG 2.1 som gjelder.
Se dette dokumentets errata (engelsk) for å rapporterte feil siden utgivelsen.
Se også oversettelser (engelsk).
Dette dokumentet er også tilgjengelig i ikke-normative versjoner, som er tilgjengelige fra alternative versjoner av Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) 2.1 (engelsk).
Copyright © 2017-2018 W3C® (MIT, ERCIM, Keio, Beihang). W3C liability, trademark and document use rules apply.
Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) 2.1 omfatter en lang rekke anbefalinger for å gjøre nettinnhold mer tilgjengelig. Ved å følge retningslinjene vil innholdet bli mer tilgjengelig for langt flere personer med funksjonsnedsettelser, herunder blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede, personer med nedsatt bevegelsesevne, nedsatt taleevne, lysfølsomhet og kombinasjoner av disse, og til en viss grad imøtekomme personer med nedsatt læreevne og nedsatt kognisjon. Allikevel, det å følge retningslinjene vil ikke ivareta ethvert brukerbehov for personer med disse formene for funksjonsnedsettelser. Disse retningslinjene omfatter universell utforming av nettinnhold på stasjonære datamaskiner, bærbare datamaskiner, nettbrett og mobile enheter. Ved å følge disse retningslinjene gjør man ofte nettinnhold mer brukervennlig for alle.
Suksesskriteriene i WCAG 2.1 er formulert som testbare erklæringer som ikke er teknologispesifikke. Veiledning i hvordan suksesskriteriene i spesifikke teknologier oppfylles, og generell informasjon om hvordan suksesskriteriene tolkes, finnes i egne dokumenter. Se Oversikt over Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) (engelsk) for en innledning og lenker til teknisk materiale og undervisningsmateriale om WCAG.
WCAG 2.1 er en utvidet utgave av Retningslinjer for tilgjengelig webinnhold 2.0 (WCAG 2.0) [WCAG20], som ble utgitt som en W3C-anbefaling i desember 2008. Innhold som samsvarer med WCAG 2.1, samsvarer også med WCAG 2.0. Det er arbeidsgruppens intensjon at for reguleringer som krever samsvar med WCAG 2.0, kan WCAG 2.1 være en alternativ vei til samsvar med kravene. Utgivelsen av WCAG 2.1 utfaser eller erstatter ikke WCAG 2.0. Mens WCAG 2.0 forblir en W3C-anbefaling, anbefaler W3C å bruke WCAG 2.1 for å maksimere framtidig nytte av arbeid for universell utforming. W3C oppfordrer også til å bruke den nyeste versjonen av WCAG når man utvikler eller oppdaterer reguleringer for universell utforming av nettinnhold.
I dette punktet beskrives status for dette dokumentet på utgivelsestidspunktet. Andre dokumenter kan erstatte dette dokumentet. En liste over aktuelle W3C-publikasjoner og den nyeste versjonen av denne tekniske rapporten finnes ioversikt over W3Cs tekniske rapporter (engelsk).
Dette er en arkiv for kommentarer). Kommentarer til WCAG 2.1-anbefalingen vil ikke føre til endringer i denne versjonen av retningslinjene, men vil eventuelt bli behandlet i rettelser eller framtidige versjoner av WCAG. Arbeidsgruppen har ikke planer om å gi formelle svar på kommentarer. En liste over Arkiver av diskusjonen på adresselisten for arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming (engelsk) er offentlig tilgjengelig, og kommende arbeid utført av arbeidsgruppen vil eventuelt behandle kommentarer mottatt til dette dokumentet.
Dette dokumentet er utgitt av arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming (engelsk) som en anbefaling.
Se også arbeidsgruppens implementeringsrapport (engelsk).
Dette dokumentet er blitt vurdert av W3C-medlemmer, programvareutviklere og andre W3C-grupper og -interessenter og er godkjent av direktøren som en W3C-anbefaling. Det er et stabilt dokument og kan brukes som referansemateriale eller siteres i et annet dokument. W3Cs formål med å etablere denne anbefalingen er å rette oppmerksomhet mot spesifikasjonen og fremme en utbredt anvendelse av den. Dette styrker funksjonaliteten og interoperabiliteten på verdensveven.
Dette dokumentet er utarbeidet av en gruppe som arbeider i henhold til W3Cs patentregler. W3C fører en offentlig liste over eventuelle patentopplysninger i forbindelse med gruppens leveranser. Denne siden inneholder også instruksjoner for å opplyse om et patent. En person som har kunnskap om et patent som personen anser for å inneholde essensielle krav (Essential Claim(s)) , er forpliktet til å opplyse om dette i samsvar med punkt 6 i W3Cs patentregler (engelsk).
Dette dokumentet følger W3Cs prosessdokument fra 1. februar 2018 (engelsk).
Denne delen er ikke-normativ.
Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG 2.1) definerer hvordan nettinnhold kan gjøres mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Tilgjengeligheten omfatter et vidt spekter av funksjonsnedsettelser, herunder nedsatt syn, hørsel, motorikk, tale, kognisjon, språk og læreevne, samt nevrologisk relaterte funksjonsnedsettelser. Selv om disse retningslinjene omfatter mange problemstillinger, er det ikke mulig å ivareta alle typer, grader og kombinasjoner av funksjonsnedsettelser. Disse retningslinjene gjør også nettinnhold mer brukervennlig for eldre personer med aldersbetingede funksjonsnedsettelser og medfører ofte en forbedring av den generelle brukervennligheten.
WCAG 2.1 er utviklet via Oversikt over Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold (WCAG) (engelsk).
Betydelige utfordringer oppsto under arbeidet med å definere ytterligere kriterier for å ta hensyn til nedsatt kognisjon, språkevne og læreevne, herunder en kort tidshorisont for utvikling og utfordringer med å bli enig om testbarhet, implementerbarhet og internasjonale vurderinger for forslagene. Arbeidet med dette området vil fortsette i framtidige versjoner av WCAG. Vi oppfordrer produsenter av nettinnhold til å benytte vår supplerende veiledning i forbedring av inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, herunder nedsatt læreevne og kognisjon, personer med nedsatt syn med mer (engelsk).
Universell utforming av nettinnhold avhenger ikke bare av universell utforming av selve innholdet, men også av universell utforming av nettlesere og andre brukeragenter. Publiseringsverktøy spiller også en viktig rolle for universell utforming av nettinnhold. En oversikt over hvordan disse komponentene fungerer sammen i utvikling av nettinnhold og interaksjon, finnes i:
De enkeltpersonene og organisasjonene som bruker WCAG, er svært forskjellige og omfatter nettdesignere og -utviklere, politikere, innkjøpere, lærere og studenter. For å imøtekomme de varierende behovene hos dette publikumet stilles det forskjellige veiledningsnivåer til rådighet, herunder overordnede prinsipper, generelle retningslinjer, testbare suksesskriterier og en stor samling tilstrekkelige teknikker, veiledende teknikker og dokumenterte vanlige feil med eksempler, lenker til ressurser og kode.
Prinsipper - Som øverste nivå er det fire prinsipper som utgjør grunnlaget for universell utforming av nettinnhold: mulig å oppfatte, mulig å betjene, forståelig og robust. Se også Forstå de fire prinsippene for universell utforming (engelsk).
Retningslinjer - Under prinsippene er det retningslinjer. De 13 retningslinjene utgjør de grunnleggende målene som produsenter av nettinnhold bør arbeide mot for å gjøre innhold mer tilgjengelig for brukere med ulike funksjonsnedsettelser. Retningslinjene er ikke testbare, men utgjør rammen og de overordnede målsetningene som kan hjelpe produsenter av nettinnhold til å forstå suksesskriteriene og implementere teknikkene bedre.
Suksesskriterier - For hver retningslinje finnes det testbare suksesskriterier som gjør det mulig å bruke WCAG 2.1 når krav og samsvarstesting er nødvendig, herunder designspesifikasjoner, innkjøp, regulering og kontraktsmessige avtaler. For å tilfredsstille behov hos ulike grupper og i forskjellige situasjoner defineres det tre nivåer for samsvar med krav: A (laveste nivå), AA og AAA (høyeste nivå). Mer informasjon om WCAG-nivåer finnes i Forstå nivåer for samsvar med krav (engelsk).
Tilstrekkelige og veiledende teknikker - For hver retningslinje og hvert suksesskriterium i selve WCAG 2.1-dokumentet har arbeidsgruppen også dokumentert en lang rekke teknikker. Teknikkene er informative og ligger innenfor to kategorier: teknikker som er tilstrekkelige til å oppfylle suksesskriteriene, og teknikker som er veiledende. De veiledende teknikkene går utover det som kreves i de enkelte suksesskriteriene, og gir produsentene av nettinnhold bedre mulighet til å imøtekomme retningslinjene. Noen veiledende teknikker retter seg mot hindringer for tilgjengelighet som ikke er omfattet i de testbare suksesskriteriene. I de tilfellene der man kjenner til vanlige feil, dokumenteres disse også. Se også Tilstrekkelige og veiledende teknikker i Forstå WCAG 2.1 (engelsk).
Alle veiledningsnivåene (prinsipper, retningslinjer, suksesskriterier og tilstrekkelige og veiledende teknikker) fungerer i samspill med hverandre for å gi veiledning om hvordan innhold gjøres mer universell utformet. Produsenter av nettinnhold oppfordres til å gjennomgå og anvende alle de nivåene som kan brukes, også de veiledende teknikkene, for best mulig å tilfredsstille behovene til et så bredt spekter av brukere som mulig.
Merk at til og med innhold, som samsvarer med det høyeste nivået (AAA), ikke er tilgjengelig for personer med alle typer, grader og kombinasjoner av funksjonsnedsettelser, særlig ikke når det gjelder kognisjon, språk og læreevne. Produsenter av nettinnhold oppfordres til å vurdere anvendelse av alle teknikker, herunder de veiledende teknikkene, og søke relevant veiledning om beste praksis for å sikre at nettinnhold i størst mulig grad er tilgjengelig for denne gruppen. Metadata kan hjelpe brukere med å finne det innholdet som best svarer til deres behov.
WCAG 2.1-dokumentet er utarbeidet for å tilfredsstille behovene til dem som har bruk for en stabil, teknisk standard å referere til. Andre dokumenter, kalt støttedokumenter, er basert på WCAG 2.1-dokumentet og behandler andre viktige mål, for eksempel muligheter til å bli oppdatert for å beskrive hvordan WCAG kan brukes med nye teknologier. Støttedokumenter omfatter:
Oppfylle WCAG 2.1 (engelsk) - en oversiktsliste over WCAG 2.1 som kan tilpasses etter behov. Dokumentet inneholder alle retningslinjene, suksesskriterier og teknikker som produsenter av nettinnhold kan bruke når de utvikler og evaluerer nettinnhold. Dette omfatter innhold fra WCAG 2.0 og WCAG 2.1 og kan filtreres på mange måter for å hjelpe produsenter av nettinnhold med å fokusere på relevant innhold.
Forstå WCAG 2.1 (engelsk) - en veiledning i forståelse og implementering av WCAG 2.1. Det finnes et kort «Forstå»-dokument for hver retningslinje og hvert suksesskriterium samt for nøkkelemnene i WCAG 2.1.
Teknikker for WCAG 2.1 (engelsk) - en samling av teknikker og vanlige feil i egne dokumenter som inneholder beskrivelse, eksempler, kode og tester.
WCAG-dokumentene (engelsk) - diagram og beskrivelse av hvordan de tekniske dokumentene er forbundet, og hvordan de forholder seg til hverandre.
WCAG 2.1 oppfyller et sett av krav til WCAG 2.1 (engelsk) som igjen har overtatt krav fra WCAG 2.0. Kravene strukturerer de overordnede rammene for retningslinjer og sikrer bakoverkompatibilitet. Arbeidsgruppen har også brukt et mindre formelt sett av godkjenningskriterier for suksesskriterier for å bidra til å sikre at suksesskriteriene ligner suksesskriteriene i WCAG 2.0 i stil og kvalitet. Disse kravene har begrenset hva som kunne inkluderes i WCAG 2.1. Denne begrensningen var viktig for å bevare dens art som en revisjon av WCAG 2.
WCAG 2.1 ble satt i gang med det mål å forbedre veiledningen for universell utforming for tre hovedgrupper: brukere med nedsatt kognisjon eller læreevne, brukere med nedsatt syn og brukere med funksjonsnedsettelser som bruker mobile enheter. Mange måter å tilfredsstille disse behovene på ble foreslått og evaluert, og noen av dem ble forbedret av arbeidsgruppen. Strukturelle krav overtatt fra WCAG 2.0, klarhet og gjennomslagskraft av forslag samt tidsplanen førte til det endelige settet av suksesskriterier som er inkludert i denne versjonen. Arbeidsgruppen mener at WCAG 2.1 er et gradvis framskritt for veiledningen om universell utforming av nettinnhold for alle disse områdene, men understreker at ikke alle brukerbehov oppfylles av disse retningslinjene.
WCAG 2.1 bygger på og er bakoverkompatibel med WCAG 2.0, noe som betyr at nettsider som overholder kravene i WCAG 2.1, også overholder kravene i WCAG 2.0. Produsenter av nettinnhold som er underlagt reguleringer om å overholde kravene i WCAG 2.0, vil være i stand til å oppdatere innholdet til WCAG 2.1 uten og fortsatt oppfylle kravene i WCAG 2.0. Produsenter av nettinnhold som følger begge sett med retningslinjer, bør kjenne til følgende forskjeller:
WCAG 2.1 er en utvidet utgave av WCAG 2.0 med tilføyelse av nye suksesskriterier, definisjoner for å støtte dem, retningslinjer for å organisere tilføyelsene og et par tillegg til punktet om samsvar med krav. Denne framgangsmåten med tilføyelser bidrar til å gjøre det klart at nettsteder som overholder kravene i WCAG 2.1, også overholder kravene i WCAG 2.0, noe som vil si at de overholder forpliktelser om spesifikt å overholde kravene i WCAG 2.0. Arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming anbefaler at nettsteder innfører WCAG 2.1 som sitt nye mål for samsvar med krav, selv om formelle forpliktelser nevner WCAG 2.0, for å forbedre den universelle utformingen og for å imøtekomme framtidige endringer i regulering.
Følgende suksesskriterier er nye i WCAG 2.1:
Mange av disse suksesskriteriene refererer til nye termer som også er blitt tilføyd ordlisten, og som er en del av de normative kravene for suksesskriteriene.
I punktet Samsvar med krav er det tilføyd en tredje merknad om sidevarianter til Hele nettsider, og en mulighet for maskinlesbare metadata er tilføyd til Hele nettsider, og en mulighet for maskinlesbare metadata er tilføyd til Valgfrie komponenter i en redegjørelse for hvordan kravene oppfylles.
For å unngå forvirring for de som skal implementere, og for de som bakoverkompatibilitet med WCAG 2.0 er viktig for, er nye suksesskriterier i WCAG 2.1 blitt føyd til slutten av settet av suksesskriterier innenfor deres retningslinje. Følgelig blir det ikke nødvendig å endre punktnummeret på suksesskriteriet fra WCAG 2.0, noe som ville skje dersom nye suksesskriterier ble satt inn mellom eksisterende suksesskriterier i retningslinjene. Det betyr imidlertid også at suksesskriterier under hver retningslinje ikke lenger er gruppert etter nivå for samsvar med krav. Rekkefølgen av suksesskriterier innenfor hver retningslinje gir ikke informasjon om samsvarsnivået, bare indikasjonen av samsvarsnivået (A/AA/AAA) på suksesskriteriet selv indikerer dette. Hurtigreferanse om WCAG 2.1 (engelsk) presenterer måter å se suksesskriterier gruppert etter samsvarsnivå, sammen med mange flere muligheter for filtrering og sortering.
WCAG 2.1 bruker den samme modellen for samsvar med krav som WCAG 2.0 med et par tilføyelser, som er beskrevet i punktet Samsvar med krav. Det er intensjonen at nettsteder som overholder kravene i WCAG 2.1, også overholder kravene i WCAG 2.0, noe som betyr at de oppfyller kravene i enhver regulering som refererer til WCAG 2.0, samtidig som de bedre imøtekommer behovene hos brukere av Internett i dag.
Parallelt med WCAG 2.1 utvikler arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming en annen større versjon av retningslinjene for universell utforming. Resultatet av dette arbeidet forventes å være en mer omfattende omstrukturering av veiledningen for universell utforming av nettinnhold enn det ville være realistisk for revisjoner av WCAG 2. Arbeidet følger en forskningsbasert, brukersentrert designmetode for å skape det mest effektive og fleksible resultatet, inkludert betydningen av innholdspublisering, brukeragentstøtte og publiseringsverktøystøtte. Dette er en innsats som går over flere år, slik at WCAG 2.1 er nødvendig som et foreløpig tiltak for å kunne gi oppdatert veiledning om universell utforming av nettinnhold som gjenspeiler endringene på nettet siden utgivelsen av WCAG 2.0. Arbeidsgruppen vil kanskje også utvikle ytterligere foreløpige versjoner, som fortsetter med WCAG 2.2, med en tilsvarende kort tidshorisont for å gi ytterligere støtte mens den større versjonen blir ferdigstilt.
Informasjon og brukergrensesnittkomponenter må presenteres for brukere på måter de kan oppfatte.
Gi tekstalternativer til alt ikke-tekstlig innhold, slik at det kan konverteres til formater som brukerne har behov for, for eksempel stor skrift, punktskrift, tale, symboler eller enklere språk.
(Nivå A)
Al ikke-tekstlig innhold som presenteres for brukeren, har et tekstalternativ med samme formål, med unntak av situasjonene som er beskrevet nedenfor.
Dersom det ikke-tekstlige innholdet er en kontroll, eller dersom det godtar inndata fra brukere, har det et navn som beskriver formålet. (Under suksesskriterium 4.1.2 finnes informasjon om ytterligere krav til kontroller og innhold som godtar inndata fra brukere.).
Dersom det ikke-tekstlige innholdet er tidsbaserte medier, må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet. (Under retningslinje 1.2 er det informasjon om ytterligere krav til medier.).
Dersom det ikke-tekstlige innholdet er en test eller øvelse som ikke ville gitt mening dersom den ble presentert med tekstmå tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
Dersom formålet med det ikke-tekstlige innholdet først og fremst er å skape et spesifikt sanseinntrykk må tekstalternativene som et minimum gi en beskrivende identifikasjon av det ikke-tekstlige innholdet.
Dersom formålet med det ikke-tekstlige innholdet er å bekrefte at innholdet brukes av en person, og ikke av en datamaskin, skal det gis tekstalternativer som identifiserer og beskriver hensikten med det ikke-tekstlige innholdet. Det skal dessuten legges til rette for ulike funksjonsnedsettelser ved at det finnes alternative former for CAPTCHA som bruker utdataformater beregnet på ulike typer sensorisk persepsjon.
If non-text content is ren dekorasjon, brukes utelukkende til visuell formatering eller ikke presenteres for brukerne, skal det implementeres på en slik måte at det kan ignoreres av hjelpemiddelteknologi.
Gi alternativer til tidsbaserte medier.
(Nivå A)
For forhåndsinnspilt innhold som bare er lyd eller video , gjelder følgende, bortsett fra når lyden eller videoen er et mediealternativ til tekst og er tydelig merket som det:
Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier som presenterer informasjon som tilsvarer det forhåndsinnspilte lydinnholdet.
Det gis tilgang til enten et alternativ til tidsbaserte medier eller et lydspor som presenterer informasjon som tilsvarer det forhåndsinnspilte videoinnholdet.
(Nivå A)
Det gis tilgang til teksting for alt for alt forhåndsinnspilt lydinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som mediealternativer til tekst og er tydelig merket som det.
(Nivå A)
Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier eller synstolking av forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier, bortsett fra når mediene fungerer som mediealternativer til tekst og er tydelig merket som det.
(Nivå AA)
Det gis tilgang til teksting for alt direktesendt lydinnhold i synkroniserte medier.
(Nivå AA)
Det gis tilgang til synstolking for alt forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier.
(Nivå AAA)
Det gis tilgang tiltegnspråkstolking for alt forhåndsinnspilt lydinnhold i synkroniserte medier.
(Nivå AAA)
Dersom pausene i forgrunnslyden ikke er lange nok til at synstolking kan formidle innholdet i videoen, gis det tilgang til utvidet synstolking for alt forhåndsinnspilt videoinnhold i synkroniserte medier.
(Nivå AAA)
Det gis tilgang til et alternative for time-based media for alle forhåndsinnspilte synkroniserte medier og for alle forhåndsinnspilte medier som er bare video.
(Nivå AAA)
Det gis tilgang til et alternativ til tidsbaserte medier som presenterer informasjon som tilsvarer direktesendt innhold som er bare lyd.
Lag innhold som kan presenteres på forskjellige måter (for eksempel med enklere layout) uten at informasjon eller struktur går tapt.
(Nivå A)
Informasjon, struktur og relasjoner som formidles via presentasjonen kan bestemmes programmatisk eller gjøres tilgjengelig(e) som tekst.
(Nivå A)
Når rekkefølgen som innholdet presenteres i, påvirker meningsinnholdet, kan en korrekt leserekkefølge bestemmes programmatisk.
(Nivå A)
Instruksjoner som gjelder for forståelse og betjening av innhold, er ikke utelukkende avhengige av komponentenes sensoriske egenskaper, som for eksempel form, farge, størrelse, visuell plassering, orientering eller lyd.
Mer informasjon om krav som gjelder farge, finnes under retningslinje 1.4.
(Nivå AA)
Innholdet begrenser ikke visning og bruk til en bestemt visningsretning, som stående eller liggende, med mindre en bestemt visningsretning er avgjørende.
Eksempler på at en bestemt visningsretning kan være avgjørende er en sjekk (bank), en piano-app, lysark for en projektor eller TV, eller innhold i virtuell virkelighet der endring av visningsmodus ikke er aktuelt.
(Nivå AA)
Formålet med hvert skjemaelement som samler inn informasjon om brukeren, kan bestemmes programmatisk når:
(Nivå AAA)
I innhold som er implementert ved hjelp av oppmerkingsspråk, kan formålet med brukergrensesnittkomponenter, ikoner og regioner bestemmes programmatisk.
Gjør det enklere for brukerne å se og høre innhold, blant annet ved å skille forgrunnen fra bakgrunnen.
(Nivå A)
Farge blir ikke benyttet som det eneste visuelle virkemidlet for å formidle informasjon, angi en handling, be om respons eller skille ut et visuelt element.
Dette suksesskriteriet handler spesifikt om fargepersepsjon. Andre former for persepsjon omtales under retningslinje 1.3, blant annet programmatisk tilgang til koder for farger og annen visuell presentasjon.
(Nivå A)
Dersom lyd på en nettside spilles av automatisk i mer enn 3 sekunder, finnes det enten en mekanisme for å stoppe lyden helt eller midlertidig, eller en mekanisme som kan regulere lydstyrken uavhengig av det generelle systemvolumet.
Ettersom enhver form for innhold som ikke oppfyller dette suksesskriteriet kan hindre brukeren i å bruke hele siden, må alt innhold på nettsiden oppfylle dette suksesskriteriet (uansett om det brukes til å oppfylle andre suksesskriterier). Se Forutsetninger for overholdelse av krav, punkt 5: Ingen interferens.
(Nivå AA)
Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold på minst 4.5:1, unntatt i følgende tilfeller:
Stor skriftstørrelse og bilder av stor skriftstørrelse har et kontrastforhold på minst 3:1.
Tekst eller bilder av tekst som utgjør en del av en inaktiv brukergrensesnittkomponent, som er ren dekorasjon, som ikke er synlig(e) for noen, eller som utgjør en del av et bilde som inneholder annet vesentlig visuelt innhold, er ikke underlagt kontrastkrav.
Tekst som utgjør en del av en logo eller et varemerkenavn, er ikke underlagt kontrastkrav.
(Nivå AA)
Med unntak av teksting og bilder av tekst kan tekst forstørres opp til 200 % uten bruk av hjelpemiddelteknologi og uten at innhold eller funksjonalitet går tapt.
(Nivå AA)
Dersom teknologien som brukes kan håndtere den visuelle presentasjonen, brukes det tekst i stedet bilder av tekst til å formidle informasjon, unntatt i følgende tilfeller:
Bildet av tekst kan visuelt tilpasses til brukerens krav.
En bestemt presentasjon av tekst er avgjørende for informasjonen som formidles.
Logoer (tekst som utgjør en del av en logo eller et varemerkenavn) anses som avgjørende.
(Nivå AAA)
Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold på minst 7:1, unntatt i følgende tilfeller:
Stor skriftstørrelse og bilder av stor skriftstørrelse har et kontrastforhold på minst 4,5:1.
Tekst eller bilder av tekst som utgjør en del av en inaktiv brukergrensesnittkomponent, som er ren dekorasjon, som ikke er synlig(e) for noen, eller som utgjør en del av et bilde som inneholder annet vesentlig visuelt innhold, er ikke underlagt kontrastkrav.
Tekst som utgjør en del av en logo eller et varemerkenavn, er ikke underlagt kontrastkrav.
(Nivå AAA)
For forhåndsinnspilt lydinnhold (bare lyd) som (1) primært inneholder tale i forgrunnen, (2) ikke er en lydbasert CAPTCHA-test eller lydbasert logo og (3) ikke er vokalisering med et primært musikalsk uttrykk, for eksempel sang eller rapping, gjelder minst ett av følgende punkter:
Lydbildet inneholder ikke bakgrunnslyd.
Bakgrunnslyden kan slås av.
Lydstyrken på bakgrunnslyden er minst 20 desibel lavere enn taleinnholdet i forgrunnen, med unntak av tilfeldige lyder som bare varer i 1 til 2 sekunder.
Ifølge definisjonen av «desibel» vil bakgrunnslyd som oppfyller dette kravet, være ca. en fjerdedel av lydstyrken til taleinnholdet i forgrunnen.
(Nivå AAA)
For visuell presentasjon av tekstblokker finnes det en mekanisme for å oppnå følgende:
(Nivå AAA)
Bilder av tekst brukes bare som ren dekorasjon eller dersom en bestemt presentasjon av tekst er avgjørende for formidling av informasjonen.
Logoer (tekst som utgjør en del av en logo eller et varemerkenavn) anses som avgjørende.
(Nivå AA)
Innholdet kan presenteres uten tap av informasjon eller funksjonalitet og uten at brukeren må rulle i to dimensjoner ved:
Deler av innholdet som krever rulling i to dimensjoner for å ivareta bruk eller meningsinnhold er unntatt.
320 CSS-piksler tilsvarer en presentasjonsramme som er 1280 CSS-piksler bred ved 400 prosent forstørrelse. For nettinnhold som er utformet for å rulle vannrett (for eksempel med vannrett tekst), tilsvarer 256 CSS-piksler en presentasjonsramme som er 1024 piksler høy ved 400 prosent forstørrelse.
Eksempler på innhold som krever todimensjonalt layout er bilder, kart, diagram, video, spill, presentasjoner, datatabeller og grensesnitt der det er nødvendig med synlige verktøylinjer mens brukeren endrer på innholdet.
(Nivå AA)
Den visuelle presentasjonen av det følgende har et kontrastforhold på minst 3:1 mot farge(r) som ligger ved siden av.
(Nivå AA)
For innhold som implementeres ved hjelp av oppmerkingsspråk som støtter de følgende tekstegenskapene (text style properties), oppstår det ikke noe tap av innhold eller funksjonalitet ved å angi alle de følgende egenskapene og uten å endre andre stilegenskaper.
Unntak: Menneskelige språk eller skripter som ikke bruker en eller flere av disse tekstegenskapene i skriftspråket, kan oppnå samsvar med kravet med å kun bruke tekstegenskapene som finnes for den bestemte kombinasjonen av språk og skript.
(Nivå AA)
Når innhold kommer til syne og så forsvinner ved at man holder musepekeren over innholdet og så flytter musepekeren vekk, eller ved at man flytter tastaturfokus til innholdet og deretter flytter fokus vekk, gjelder alle de følgende punktene:
Unntak: Den visuelle presentasjonen er kontrollert av brukeragenten og ikke endret av produsenten av nettinnhold.
Eksempel på ekstra innhold som er kontrollert av brukeragenten, omfatter verktøytips (tooltip) som kommer av bruk av tittel-attributtet.
Egendefinerte verktøytips, undermenyer og annet ekstra innhold som ikke er modalvindu (nonmodal popups) som er pekerfølsomt eller kommer til syne ved tastaturfokus, er eksempler på innhold som er omfattet av dette kriteriet.
Det må være mulig å betjene brukergrensesnittkomponenter og navigeringsfunksjoner.
Gjør det mulig å bruke all funksjonalitet med tastatur.
(Nivå A)
All funksjonalitet i innholdet kan betjenes via et tastaturgrensesnitt uten at det er behov for tidsberegning av de enkelte tastetrykkene, unntatt dersom den underliggende funksjonen krever inndata som er avhengige av rekkefølgen på brukerens bevegelser, og ikke bare av sluttpunktene.
Dette unntaket gjelder den underliggende funksjonen, ikke inndatateknikken. Dersom teksten for eksempel skrives inn med håndskrift, krever inndatateknikken (håndskrift) inndata i en bestemt rekkefølge, men den underliggende funksjonen (tekstlige inndata) gjør det ikke.
Dette er ikke et forbud mot og bør ikke hindre bruk av mus eller andre inndatametoder i tillegg til tastatur.
(Nivå A)
Dersom tastaturfokus kan flyttes til en av komponentene på siden ved hjelp av et tastaturgrensesnitt, kan fokus flyttes fra den aktuelle komponenten bare ved hjelp av tastaturgrensesnittet. Dersom det er behov for noe annet enn standard pil- eller tabulatortaster eller andre standardmetoder for navigering, får brukeren informasjon om hvilken metode som må benyttes for å flytte fokus.
Alt innhold på nettsiden må overholde dette suksesskriteriet (uansett om det brukes til å oppfylle andre suksesskriterier eller ikke) fordi enhver form for innhold som ikke oppfyller dette suksesskriteriet, kan hindre brukeren i å bruke hele siden. Se Forutsetninger for samsvar med krav, punkt 5: Ingen interferens.
(Nivå AAA)
All funksjonalitet i innholdet kan betjenes via et tastaturgrensesnitt uten at det er behov for tidsberegning av de enkelte tastetrykkene.
(Nivå A)
Dersom en hurtigtast er implementert i innholdet ved å bruke kun en bokstav (inklusive store og små bokstaver), tegnsetting, siffer eller symboltegn, gjelder minst ett av følgende punkter:
Gi brukerne nok tid til å lese og bruke innhold.
(Nivå A)
For hver tidsbegrensning som er angitt av innholdet, gjelder minst ett av følgende punkter:
Brukeren kan slå av tidsbegrensningen før den gjør seg gjeldende, eller
Brukeren kan justere tidsbegrensningen før den gjør seg gjeldende, ved hjelp av en skala som er minst ti ganger varigheten av standardinnstillingen, eller
Brukeren varsles før tiden utløper, og får minst 20 sekunder til å forlenge tidsbegrensningen ved hjelp av en enkel handling (for eksempel «trykk på mellomromstasten»), og brukeren kan forlenge tidsbegrensningen minst ti ganger, eller
Tidsbegrensningen er en nødvendig del av en hendelse i sanntid (for eksempel en auksjon), og det finnes ikke noe alternativ til tidsbegrensningen, eller
Tidsbegrensningen er avgjørende, og en forlengelse vil gjøre handlingen ugyldig, eller
Tidsbegrensningen varer lenger enn 20 timer.
TDette suksesskriteriet bidrar til å sikre at brukerne kan utføre oppgaver uten at det oppstår uforutsette endringer i innhold eller kontekst som er forårsaket av en tidsbegrensning. Dette suksesskriteriet bør ses i sammenheng med suksesskriterium 3.2.1, som setter begrensninger på endringer i innhold eller kontekst forårsaket av brukerhandlinger.
(Nivå A)
For bevegelse, blinking, rulling eller automatisk oppdatering av informasjon gjelder begge de følgende punkter:
Ved enhver form for bevegelse, blinking eller rulling av informasjon som (1) starter automatisk, (2) varer i mer enn 5 sekunder, og (3) presenteres samtidig med annet innhold, finnes det en mekanisme som brukeren kan benytte til å sette den på pause, stoppe eller skjule den, med mindre bevegelsen, blinkingen eller rullingen er del av en handling der den er avgjørende.
Ved enhver form for automatisk oppdatering av informasjon som (1) starter automatisk og (2) presenteres samtidig med annet innhold, finnes det en mekanisme som brukeren kan benytte til å sette den på pause, stoppe eller skjule den, eller til å styre oppdateringsfrekvensen, med mindre den automatiske oppdateringen er del av en handling der den er avgjørende.
Informasjon om krav som gjelder flimrende eller blinkende innhold, omtales i retningslinje 2.3.
Alt innhold på nettsiden må overholde dette suksesskriteriet (uansett om det brukes til å oppfylle andre suksesskriterier eller ikke) fordi enhver form for innhold som ikke oppfyller dette suksesskriteriet, kan hindre brukeren i å bruke hele siden. Se Forutsetninger for samsvar med krav, punkt 5: Ingen interferens.
Innhold som oppdateres regelmessig av programvare, eller som spilles av direkte til brukeragenten, behøver ikke å kunne lagre eller presentere informasjon som genereres eller mottas fra pausen begynner til presentasjonen gjenopptas fordi dette ikke alltid er teknisk mulig og fordi det i mange situasjoner ville vært misvisende.
En animasjon som inngår i forhåndsinnlasting eller lignende, kan anses som avgjørende dersom det ikke kan forekomme interaksjon for noen brukere i denne fasen, og dersom mangel på en framdriftsindikator kunne forvirre brukerne og skape inntrykk av at innholdet er enten frosset eller ødelagt.
(Nivå AAA)
Tidsberegning er ikke en avgjørende del av hendelsen eller aktiviteten som presenteres i innholdet, med unntak av ikke-interaktive synkroniserte medier og hendelser i sanntid.
(Nivå AAA)
Avbrytelser kan utsettes eller undertrykkes av brukeren, med unntak av avbrytelser som skyldes en an nødsituasjon.
(Nivå AAA)
Når en autentisert økt utløper, kan brukeren autentisere seg på nytt og fortsette aktiviteten uten tap av data.
(Nivå AAA)
Brukere advares om varigheten av enhver periode uten brukeraktivitet som kan resultere i tap av data, med mindre dataene blir bevart i mer enn 20 timer uten at brukeren utfører en handling.
Lovgivning om personvern kan kreve uttrykkelig samtykke fra brukeren før brukeridentifikasjon utføres og brukerdata lagres. Dersom brukeren er mindreårig, kan det ikke anmodes om uttrykkelig samtykke i de fleste jurisdiksjoner, land eller regioner. Det anbefales å rådføre seg med personverneksperter og søke juridisk bistand når det vurderes å bruke datalagring som en måte å oppfylle dette suksesskriteriet på.
Ikke utform innhold på en måte som er kjent for å forårsake anfall og andre fysiske reaksjoner.
(Nivå A)
Nettsider har ikke innhold som glimter mer enn tre ganger i løpet av ett sekund, eller glimt er under terskelverdiene for generelle glimt og røde glimt..
Ettersom enhver form for innhold som ikke oppfyller dette suksesskriteriet kan hindre brukeren i å bruke hele siden, må alt innhold på nettsiden overholde dette suksesskriteriet (uansett om det brukes til å oppfylle andre suksesskriterier). Se Forutsetninger for samsvar med krav, punkt 5: Ingen interferens.
(Nivå AAA)
Nettsider har ikke innhold som glimter mer enn tre ganger i løpet av ett sekund.
(Nivå AAA)
Bevegelsesanimasjon som er utløst av interaksjon, kan deaktiveres, med mindre animasjonen er avgjørende for funksjonaliteten eller informasjonen som formidles.
Gjør det enklere for brukerne å betjene funksjonalitet gjennom andre inndatametoder enn tastatur.
(Nivå A)
All funksjonalitet som bruker flerpunkt eller stibaserte gester for betjening, kan betjenes med en enkelt peker uten stibasert gest, med mindre flerpunkt eller en stibasert gest er avgjørende.
Dette kravet gjelder nettinnhold som tolker pekerbevegelser (det vil si at dette kravet gjelder ikke handlinger som er nødvendige for å betjene brukeragenten eller hjelpemiddelteknologi).
(Nivå A)
For funksjonalitet som kan betjenes med en enkelt pekerbevegelse, gjelder minst ett av følgende punkter:
Funksjoner som etterligner et tastatur eller talltastatur, regnes som avgjørende.
Dette kravet gjelder nettinnhold som tolker pekerhandlinger (dvs. at dette kravet gjelder ikke handlinger som er nødvendige for å betjene brukeragenten eller hjelpemiddelteknologi).
(Nivå A)
For brukergrensesnittkomponenter med ledetekster som inneholder tekst eller bilder av tekst, inneholder navnet teksten som presenteres visuelt.
Beste praksis er at navnet starter med teksten som står i ledeteksten.
(Nivå A)
Funksjonalitet som kan betjenes med å bevege enheten eller gjennom brukerbevegelser, kan også betjenes med brukergrensesnittkomponenter og kan slås av for å forhindre utilsiktet aktivering, unntatt ved følgende punkter:
(Nivå AAA)
Størrelsen på målet for pekerinndata er minst 44 ganger 44 CSS-piksler unntatt i følgende tilfeller:
(Nivå AAA)
Nettinnhold begrenser ikke bruken av de inndatametoder som er tilgjengelige på en plattform, unntatt når begrensningen er avgjørende påkrevd av hensyn til innholdets sikkerhet, eller nødvendig for å respektere brukerens innstillinger.
Det må være mulig å forstå informasjon og betjening av brukergrensesnitt.
Gjør innholdet leselig og forståelig.
(Nivå A)
Standard menneskelig språk på hver nettside kan bli programmatisk bestemt.
(Nivå AA)
Menneskelig språk i de enkelte avsnittene eller setningene som innholdet består av, kan bli programmatisk bestemt. Unntaket er egennavn, tekniske termer, ord av ubestemmelig språklig opphav samt ord eller uttrykk som har blitt en del av språket i den omkringliggende teksten.
(Nivå AAA)
Det finnes en mekanisme som gjør det mulig å identifisere spesifikke definisjoner av ord eller uttrykk som brukes på en uvanlig eller begrenset måte, blant annet idiomer og sjargong.
(Nivå AAA)
Det finnes en mekanisme for å identifisere den fullstendige formen eller betydningen av forkortelser.
(Nivå AAA)
Når en tekst krever leseferdigheter på et nivå som er høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole aetter at egennavn og titler er fjernet, finnes det supplerende innhold eller en versjon som ikke krever leseferdigheter på et nivå som er høyere enn det som forventes etter norsk ungdomsskole.
(Nivå AAA)
Det finnes en mekanisme for å identifisere den nøyaktige uttalen av ord dersom betydningen av ordene i kontekst er flertydig dersom uttalen ikke er kjent.
Sørg for at nettsider presenteres og fungerer på forutsigbare måter.
(Nivå A)
Når en brukergrensesnittkomponent kommer i fokus, medfører det ikke kontekstendring.
(Nivå A)
Endring av innstillingene til en brukergrensesnittkomponent medfører ikke automatisk kontekstendring med mindre brukeren er blitt varslet om det før bruk av komponenten.
(Nivå AA)
Komponenter som har samme funksjonalitet innenfor et sett av nettsider, identifiseres på en konsekvent måte.
(Nivå AAA)
Kontekstendringer foretas bare på anmodning fra en bruker. Eventuelt finnes det en mekanisme for å slå av slike endringer.
Hjelp brukere med å unngå feil og å korrigere feil.
(Nivå A)
Dersom en inndatafeil oppdages automatisk, identifiseres elementet som feilen berører, og brukeren får en tekstbeskrivelse av feilen.
(Nivå A)
Der vises ledetekster eller instruksjoner når innholdet krever inndata fra brukeren.
(Nivå AA)
Dersom en inndatafeil oppdages automatisk og det finnes forslag til hvordan den kan korrigeres, presenteres forslagene for brukeren, med mindre dette innebærer risiko for sikkerheten eller formålet med innholdet.
(Nivå AA)
For nettsider som medfører juridiske forpliktelser eller krever økonomiske transaksjoner fra brukeren, som endrer eller sletter brukerstyrte data i datalagringssystemer, eller som sender svar på tester utført av brukeren, gjelder minst ett av følgende punkter:
(Nivå AAA)
Det finnes kontekstavhengig hjelp.
(Nivå AAA)
For nettsider som krever at brukeren sender informasjon, gjelder minst ett av følgende punkter:
Innholdet må være robust nok til at det kan tolkes på en pålitelig måte av et bredt utvalg av brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi.
Sørg for best mulig kompatibilitet med aktuelle og framtidige brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi.
(Nivå A)
I innhold som implementeres ved hjelp av oppmerkingsspråk, har elementene fullstendige start- og sluttkoder, elementene er nøstet i henhold til spesifikasjonene, elementene inneholder ikke dupliserte attributter, og eventuelle ID-er er unike. Unntaket er dersom spesifikasjonene tillater disse egenskapene.
Start- og sluttmarkører som mangler et nødvendig tegn, for eksempel avsluttende hakeparentes, eller som har feil angivelse av anførselstegn for attributtverdier, er ikke fullstendige. complete.
(Nivå A)
For alle brukergrensesnittkomponenter (blant annet skjemaelementer, lenker og komponenter som genereres ved hjelp av skript), kan navn og rolle bestemmes programmatisk. Tilstander, egenskaper og verdier som kan angis av brukeren, kan angis programmatisk, og informasjon om endringer i disse elementene er tilgjengelig for brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi.
Dette suksesskriteriet er primært beregnet på produsenter av nettinnhold som utvikler eller lager skript til egne brukergrensesnittkomponenter. For eksempel, standard HTML-kontroller oppfyller allerede dette suksesskriteriet når de brukes i henhold til spesifikasjonen.
(Nivå AA)
I innhold som implementeres ved hjelp av oppmerkingsspråk, kan statusbeskjeder bestemmes programmatisk gjennom rolle eller egenskaper, slik at de kan presenteres for brukeren med hjelpemiddelteknologi uten å få fokus.
Dette punktet inneholder en liste over krav til å oppnå samsvar med krav i WCAG 2.1. Det gir også informasjon om hvordan en erklæring om samsvar med krav lages, noe som er valgfritt. Endelig, beskriver det hva det betyr å støtte tilgjengelighet, ettersom det bare er tilgjengelighetsstøttende måter å anvende teknologier som gjør det mulig å oppnå (relied upon) samsvar med krav. Forstå samsvar med krav (engelsk) inneholder en utdypende forklaring av konseptet «tilgjengelighetsstøttende».
Hovedinnholdet i WCAG 2.1 er normativt og definerer krav som påvirker redegjørelser for hvordan krav overholdes. Introduksjonsmateriale, vedlegg, punkt merket som «ikke-normative», diagrammer, eksempler og merknader er informative (ikke-normative). Ikke-normativt materiale presenterer veiledende informasjon som kan bidra til å tolke retningslinjene, men innfører ikke krav som påvirker en redegjørelse for hvordan kravene overholdes.
Stikordene KAN, MÅ, MÅ IKKE, IKKE ANBEFALT, ANBEFALT, BØR og BØR IKKE skal tolkes som beskrevet i [RFC2119].
For at en nettside skal overholde kravene i WCAG 2.1, må samtlige av samsvarskrav nedenfor være oppfylt.
Kravene på ett av følgende nivåer skal være fullstendig oppfylt:
Selv om samsvar med krav bare kan oppnås på de angitte nivåene, oppfordres produsenter av nettinnhold til å rapportere (i sin erklæring) eventuelle framskritt de gjør i retning av å oppfylle suksesskriterier på høyere nivåer enn det de allerede har oppnådd.
Det anbefales ikke å kreve samsvar med krav på nivå AAA for hele nettsteder, ettersom det for enkelte typer innhold ikke er mulig å oppfylle alle suksesskriteriene på nivå AAA.
Samsvar med krav ((og nivå for samsvar med krav) gjelder bare for hele nettsider, og kan ikke oppnås dersom deler av nettsiden ikke er i samsvar med kravene.
Når det skal fastslås om det er samsvar med krav, anses alternativer til deler av sideinnholdet som deler av siden dersom de er tilgjengelige direkte fra siden, for eksempel en lang beskrivelse eller en alternativ videopresentasjon.
Produsenter av nettsider som ikke kan oppnå samsvar med kravene på grunn av innhold som er utenfor produsentens kontroll, kan vurdere en erklæring om delvis samsvar med krav.
En hel nettside omfatter hver variasjon av nettsiden som automatisk presenteres av nettsiden for forskjellige skjermstørrelser (for eksempel variasjoner i en responsiv nettside). Hver av disse variasjonene må samsvare med kravene (eller ha en alternativ versjon som samsvarer med kravene) for at hele nettsiden kan samsvare med kravene.
Når en nettside inngår i en serie med nettsider som presenterer en prosess (dvs. en sekvens av trinn som må utføres for å fullføre aktiviteten), må alle nettsider i prosessen være i samsvar med kravene på det angitte nivået eller høyere. (Det anses ikke at det er oppnådd samsvar med kravene på det angitte nivået, dersom en side i prosessen ikke er i samsvar med kravene på det aktuelle nivået eller høyere.)
En nettbutikk inneholder en serie med sider som brukes til å velge og kjøpe produkter. Alle sidene i serien fra start til slutt (betaling) må være i samsvar med kravene for at de enkelte sidene i prosessen skal kunne sies å være i samsvar med kravene.
Oppfyllelse suksesskriteriene er kun avhengig av teknologier som er tilgjengelighetsstøttende. Hvilken som helst informasjon eller funksjonalitet som leveres på en måte som ikke er tilgjengelighetsstøttende, skal i tillegg formidles på en tilgjengelig måte. (Se Forstå støtte for tilgjengelighet (engelsk).)
Dersom teknologi brukes på en måte som er ikke tilgjengelighetsstøttende, eller dersom den brukes på en måte som ikke er i samsvar med kravene, hindrer den ikke andre brukere i å få tilgang til resten av siden. Dessuten er nettsiden som helhet fortsatt i samsvar med kravene i følgende tilfeller:
I tillegg gjelder følgende suksesskriterier for alt innhold på siden, herunder innhold som man ellers ikke er avhengig av for å være i samsvar med kravene, fordi manglende samsvar kan hindre bruk av nettsiden:
Dersom det ikke er mulig for en nettside å være i samsvar med kravene (for eksempel en nettside som brukes til å teste samsvar med krav, eller en eksempelside), kan den ikke regnes blant nettsidene som er i samsvar med kravene, eller inkluderes i en erklæring om samsvar med krav.
Mer informasjon finnes på Forstå forutsetninger for samsvar med krav (engelsk).
Samsvar med krav defineres bare for nettsider. Det er imidlertid mulig å utarbeide en erklæring om samsvar med krav for én side, en serie med sider eller flere nettsider som hører sammen.
Det er ikke obligatorisk å utarbeide en erklæring om samsvar med krav. Produsenter av nettinnhold kan oppnå samsvar med kravene i WCAG 2.1 uten å utarbeide en erklæring. Dersom det utarbeides en erklæring om samsvar med krav, må den imidlertid inneholde følgende informasjon:
en kortfattet beskrivelse av nettsidene, for eksempel en liste over URI-ene som erklæringen gjelder, herunder om erklæringen også dekker eventuelle underdomener,
Nettsidene kan beskrives i form av en liste eller et uttrykk som beskriver alle URI-ene som erklæringen gjelder.
Nettbaserte produkter som ikke blir tilknyttet en URI før de installeres på kundens nettsted, kan dekkes av en erklæring om at produktet samsvarer med kravene når det installeres.
Dersom det brukes en logo som angir samsvar med krav, utgjør den en erklæring, og den må suppleres med de obligatoriske elementene som er angitt på listen ovenfor.
I tillegg til de obligatoriske elementene i erklæringen om samsvar med krav kan det tas med mer informasjon som kan være til hjelp for brukerne. Anbefalt tilleggsinformasjon omfatter:
Se Forstå erklæringer om samsvar (engelsk) for mer informasjon om og eksempler på erklæringer om samsvar.
Se Forstå Metadata for mer informasjon om bruk av metadata i erklæringer om samsvar.
Noen ganger legges det til innhold på nettsider på et senere tidspunkt. Det kan for eksempel være et e-postprogram, en blogg, en artikkel der brukere kan legge inn kommentarer, eller programmer som støtter innhold som brukerne legger til. Et annet eksempel er en side, for eksempel en portal eller en nyhetsside, som består av innhold fra flere bidragsytere, eller sider der innhold fra andre kilder, for eksempel dynamiske annonser, automatisk settes inn over tid.
Når innhold blir lagt inn for første gang, er det ikke mulig å vite hvilket ukontrollert innhold som vil bli lagt inn senere. Det er viktig å være oppmerksom på at ukontrollert innhold også kan påvirke tilgjengeligheten til det kontrollerte innholdet. Det finnes to muligheter:
Samsvar kan fastslås basert på best mulig kunnskap. Dersom en side av denne typen overvåkes og repareres (innhold som ikke er i samsvar med kravene, fjernes eller endres slik at det blir i samsvar med kravene) innen to arbeidsdager, kan samsvar fastslås, eller det kan utarbeides en erklæring om samsvar. Dette skyldes at siden er i samsvar med kravene, med unntak av feil i innhold som leveres av eksterne kilder, og som korrigeres eller fjernes når de oppdages. Det kan ikke utarbeides en erklæring om samsvar dersom det ikke er mulig å overvåke eller korrigere innhold som ikke er i samsvar med kravene.
ELLER
Det kan utarbeides en «erklæring om delvis samsvar» som angir at siden ikke er i samsvar med kravene, men at den kunne ha vært det dersom bestemte deler hadde blitt fjernet. En slik erklæring ville vært som følger: «Denne siden er ikke i samsvar med kravene, men ville vært i samsvar med WCAG 2.1 på nivå X dersom følgende deler fra ukontrollerte kilder hadde blitt fjernet:». I tillegg ville følgende gjelde for ukontrollert innhold som beskrives i erklæringen om delvis samsvar:
Det kan utarbeides en «erklæring om delvis samsvar på grunn av språk» når siden ikke er i samsvar med kravene, men ville vært det dersom tilgjengelighetsstøttet fantes for det menneskelige språket (alle språkene) som brukt på nettsiden. En slik erklæring ville vært som følger: «Denne siden er ikke i samsvar med kravene, men ville vært i samsvar med WCAG 2.1 på nivå X dersom det hadde vært mulig å støtte tilgjengelighet på følgende språk:».
dokument som inneholder tekstlige beskrivelser av tidsbasert visuell og auditiv informasjon i riktig rekkefølge, og som gir mulighet for å formidle resultatet av all interaksjon med det tidsbaserte mediet
Et manus som ligger til grunn for produksjon av synkronisert medieinnhold, er bare i samsvar med denne definisjonen dersom det i etterkant er korrigert slik at det nøyaktig tilsvarer det endelige innholdet.
versjon som
der minst ett av følgende punkter er sant
I denne definisjonen betyr «kan bare nås fra» at det finnes en mekanisme, for eksempel betinget omdirigering, som hindrer brukeren i å «få tilgang til» (laste inn) siden som ikke samsvarer med kravene, med mindre brukeren kommer direkte fra versjonen som samsvarer med kravene.
Den alternative versjonen behøver ikke å tilsvare originalen side for side (den alternative versjonen som samsvarer med kravene, kan for eksempel bestå av flere sider).
Der det finnes versjoner på flere språk, kreves det alternative versjoner som samsvarer med kravene, for hvert språk.
Det kan lages alternative versjoner for å imøtekomme ulike teknologimiljøer eller brukergrupper. Hver versjon må i størst mulig grad samsvare med kravene. En slik versjon må fullt ut oppfylle krav 1 i forutsetningene for samsvar med krav.
Den alternative versjonen som samsvarer med kravene, behøver ikke å befinne seg innenfor samme område eller nettsted, så lenge den er like fritt tilgjengelig som versjonen som ikke samsvarer med kravene.
Alternative versjoner må ikke forveksles med supplerende innhold, som støtter den opprinnelige siden og fremmer forståelsen av denne.
Det er akseptabelt å lage en versjon som samsvarer med kravene, ved å angi brukerinnstillinger innenfor innholdet, så lenge metoden som brukes til å angi innstillingene er tilgjengelighetsstøttende.
Se Forstå alternative versjoner som samsvarer med kravene (engelsk).
bilde som er laget ved hjelp av tegn (vanligvis de 95 ASCII-tegnene som kan skrives ut)
dersom avgjørende elementer fjernes, vil det medføre en grunnleggende endring av informasjonen eller funksjonaliteten i innholdet, og informasjonen og funksjonaliteten vil ikke kunne gjenskapes på en annen måte som samsvarer med kravene
innholdet ville ikke samsvare med kravene dersom gjeldende teknologi slås av eller ikke støttes
en tidsbasert presentasjon som bare inneholder lyd (ingen video og ingen interaksjon)
en tidsbasert presentasjon som bare inneholder video (ingen lyd og ingen interaksjon)
de seks årene med skolegang som begynner når barnet er mellom fem og sju år. Barnet har kanskje ikke deltatt i undervisning før.
Denne definisjonen er basert på International Standard Classification of Education [UNESCO].
tilføyelse av trinn mellom tilstander for å skape en illusjon av bevegelse eller gi en følelse av en glidende overgang
For eksempel et element som beveger seg på plass eller endrer størrelse mens det dukker opp, regnes som animert. Et element som dukker opp øyeblikkelig uten overgang, bruker ikke animasjon. Bevegelsesanimasjon inkluderer ikke endringer av farge, sløring eller gjennomsiktighet.
tekst som presenteres på en måte som ikke er tekstlig (for eksempel som et bilde), for å oppnå en spesiell visuell effekt
Dette omfatter ikke tekst som er del av et bilde som inneholder annet vesentlig visuelt innhold.
Navnet eller navneskiltet til en person på et fotografi.
veksling mellom to visuelle tilstander for å vekke oppmerksomhet
Se også glimt. Dersom det blinkende elementet er stort nok og blinker klart nok med riktig frekvens, kan det også klassifiseres som et glimt.
enhver form for programvare som henter og presenterer nettinnhold for brukere
WNettlesere, medieavspillere, tilleggsprogrammer og andre programmer (herunder hjelpemiddelteknologi) som bidrar med henting av, presentasjon av og interaksjon med nettinnhold
en del av innholdet som brukerne oppfatter som ett enkelt kontrollelement med en bestemt funksjon
Flere brukergrensesnittkomponenter kan implementeres som ett enkelt programelement. Her er ikke komponentene knyttet til programmeringsteknikker, men til hva brukerne oppfatter som atskilte kontrollelementer.
Brukergrensesnittkomponenter omfatter både skjemaelementer og komponenter som genereres ved hjelp av skript.
Et program har et «kontrollelement» som brukes til å navigere gjennom innhold linje for linje, side for side eller ved direkte tilgang. Siden hvert av elementene må ha et navn og kunne angis individuelt, er hvert av dem en «brukergrensesnittkomponent».
data som er ment for brukere å ha tilgang til
Dette gjelder ikke for eksempel internettlogger og overvåkingsdata fra søkemotorer.
Navn- og adressefelt som er tilknyttet en brukerkonto.
ord som brukes på en måte som krever at brukerne må vite nøyaktig hvilken definisjon de skal legge til grunn for å forstå innholdet riktig
Termen «gig» betyr noe annet dersom det forekommer i en diskusjon om musikkonserter enn dersom det er i en artikkel om datamaskinharddiskplass, men den riktige betydningen kan bestemmes ut fra sammenhengen. Til sammenligning blir ordet «tekst» brukt på en helt bestemt måte i WCAG 2.1, slik at en definisjon er angitt i ordlisten.
engelsk akronym for «Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart».
CI en CAPTCHA-test blir brukeren ofte bedt om å taste inn tekst fra et forvrengt bilde eller en lydfil.
En Turing-test er et hvilket som helst testsystem som er utviklet for å skille mennesker fra datamaskiner. Testen er oppkalt etter den berømte informatikeren Alan Turing. Termen ble innført av forskere ved Carnegie Mellon University.
visuell vinkel på cirka 0,0213 grader
En CSS-piksel er den kanoniske måleenheten for alle lengder og mål i CSS. Denne enheten er uavhengig av tetthet og skiller seg fra faktiske maskinvarepiksler som finnes på en skjerm. Brukeragenter og operativsystemer bør sikre at en CSS-piksel er stilt inn så tett som mulig på referansepikselen i CSS Values and Units Module Level 3 (engelsk) [css3-values], som tar hensyn til skjermens fysiske dimensjoner og den antatte visningsavstanden (faktorer som ikke kan bestemmes av produsenter av nettinnhold).
informasjon som tas opp fra en virkelig hendelse og overføres til mottakeren uten annen forsinkelse enn overføringsforsinkelsen
Overføringsforsinkelse er en kort (vanligvis automatisk) forsinkelse, som for eksempel brukes for å gi den som overfører, mulighet til å organisere eller sensurere lyd- eller videoinnholdet, men ikke nok tid til vesentlig redigering.
Informasjon som er fullstendig datagenerert, anses ikke som direkte.
pekerinndata som fungerer med ett kontaktpunkt med skjermen, herunder enkelttrykk og -klikk, dobbelttrykk og -klikk, lange trykk og banebaserte bevegelser
formålet kan verken fastslås ut fra selve lenken, eller informasjonen på nettsiden som vises samtidig med lenken (dvs. at også lesere uten funksjonsnedsettelser må klikke på lenken for å finne ut hva den fører til)
Ordet «guava» i følgende setning er en lenke: «Guava er en viktig eksportvare.». Lenken kan føre brukeren til en definisjon av guava, et diagram som viser mengden guava som eksporteres, eller et bilde av personer som høster guava. Uten å aktivere lenken kan ingen vite hva lenken gjør, og en person med funksjonsnedsettelse er dermed ikke vanskeligere stilt enn andre.
informasjon som ikke er direkte
forkortet form av ord, uttrykk eller navn der den forkortede formen ikke er blitt en del av språket
Dette omfatter initialord og akronymer:
Initialialord er forkortede former av navn eller uttrykk bestående av forbokstavene eller de første stavelsene i det aktuelle navnet eller uttrykket.
Defineres ikke på alle språk.
DNT er et initialord som består av forbokstavene i Den Norske Turistforening.
Akronymer er forkortede former bestående av forbokstaver eller deler av andre ord (i et navn eller et uttrykk) som kan uttales som et ord.
Digdir er et akronym som består av deler av de sammensatte ordene i Digitaliseringsdirektoratet.
Enkelte firmaer har tatt i bruk tidligere initialord som firmanavn. I disse tilfellene er det bokstavene (for eksempel Elkem) som utgjør det nye firmanavnet, og ordet regnes ikke lenger som en forkortelse.
resultatet som oppnås ved å aktivere en hyperlenke
prosesser og resultater som kan oppnås gjennom brukerhandlinger
motsatte parvise skift i relativ lysstyrke som kan forårsake (epileptiske) anfall hos enkelte personer dersom glimtene er kraftige nok og har rett frekvens range
Se terskelverdier for generelle glimt og røde glimt for informasjon om hvilke typer glimt som ikke er tillatt.
Se også blinking.
hendelse som a) foregår samtidig med at den vises, og b) ikke utelukkende er generert av innholdet
En nettsending av en direkteopptreden (foregår og vises samtidig, og er ikke forhåndsinnspilt).
En nettauksjon med personer som byr (foregår og vises samtidig).
Levende personer som interagerer i en virtuell verden ved hjelp av avatarer (genereres ikke utelukkende av innholdet, og foregår og vises samtidig).
maskinvare og/eller programvare som fungerer som enbrukeragent, eller brukes sammen med en vanlig brukeragent, med det formål å levere funksjonalitet som oppfyller kravene til brukere med funksjonsnedsettelser, og som overgår funksjonaliteten som tilbys av vanlige brukeragenter
Den funksjonaliteten som leveres av hjelpemiddelteknologi, omfatter alternativ presentasjon (for eksempel syntetisk tale eller forstørret innhold), alternative inndatametoder (for eksempel tale), tilleggsmekanismer for navigering eller orientering samt omformatering av innhold (for eksempel for å gjøre tabeller mer tilgjengelige).
Hjelpemiddelteknologi utveksler ofte data og meldinger med vanlige brukeragenter ved å bruke og overvåke API-er.
Det er ikke et absolutt skille mellom vanlige brukeragenter og hjelpemiddelteknologi. Mange vanlige brukeragenter inneholder funksjoner som hjelper personer med funksjonsnedsettelser. Den grunnleggende forskjellen er at vanlige brukeragenter er beregnet på brede og sammensatte målgrupper som vanligvis omfatter personer både med og uten funksjonsnedsettelser. Hjelpemiddelteknologi er beregnet på snevert definerte grupper av brukere med spesifikke funksjonsnedsettelser. Funksjonene som hjelpemiddelteknologi tilbyr, er mer spesifikke og beregnet på å dekke målgruppens behov. En vanlig brukeragent kan inneholde funksjonalitet som er viktig for hjelpemiddelteknologi, for eksempel visning av nettinnhold fra programobjekter eller parsing av oppmerking i identifiserbare grupper.
Hjelpemiddelteknologi som er viktig i sammenheng med dette dokumentet, omfatter følgende:
alternativ måte å utløse en handling på ved å trykke på én eller flere taster
uttrykk eller vending med en betydning som ikke kan utledes basert på betydningen av de enkelte ordene, og der de spesifikke ordene ikke kan endres uten at betydningen går tapt
Idiomer kan ikke oversettes direkte (ord for ord) uten at (den kulturelle eller språkavhengige) betydningen går tapt.
På norsk betyr det å «hoppe etter Wirkola» en risiko for skuffe publikum gjennom å prestere dårligere enn den foregående. Idiomet kan brukes uavhengig av hoppsporten, men er knyttet opp mot skihopperen Bjørn Wirkolas gode prestasjoner. Det å "hoppe etter Eddie the Eagle" betyr imidlertid ikke det samme.
Det japanske uttrykket «さじを投げる» betyr direkte oversatt «han kaster en skje», men den egentlige betydningen er at det ikke er noe han kan gjøre, og at han til slutt gir opp.
Det nederlandske uttrykket «Hij ging met de kippen op stok» betyr direkte oversatt «han vaglet seg med hønsene», men den egentlige betydningen er at han gikk og la seg tidlig.
aenhver form for innhold som ikke er en tegnsekvens som kan være programmatisk bestembart, eller der sekvensen ikke uttrykker noe på et menneskelig språk
Dette omfatter ASCII-grafik (som er et mønster bestående av tegn), uttrykksikoner, leetspeak (som bruker tegnerstatning) og bilder som representerer tekst.
til orienteringsformål, og ikke nødvendig for å samsvare med kravene
Innhold som er nødvendig for å samsvare med kravene , kalles «normativt».
informasjon angitt av brukeren, som ikke godkjennes
Dette omfatter
informasjon og sanseinntrykk som formidles til brukeren ved hjelp av en brukeragent, , herunder kode og oppmerking som definerer innholdets struktur, presentasjon og interaksjon
transaksjoner som for en person medfører en juridisk bindende plikt eller rettighet
Inngåelse av ekteskap, aksjehandel (økonomisk og juridisk), et testament, et lån, adopsjon, verving til militærtjeneste, enhver form for kontrakt, osv.
hjelpetekst som gir informasjon om funksjonen som er i bruk for øyeblikket
Tydelige ledetekster kan fungere som kontekstavhengig hjelp.
større endringer i innholdet på en nettside som kan forvirre brukere som ikke kan se hele siden på én gang, dersom endringene skjer uten at brukerne er klar over det Kontekstendringer omfatter endring av
Changes in context include changes of:
Endring av innhold medfører ikke alltid endring av kontekst. Endringer i innhold, for eksempel en disposisjon som kan utvides, en dynamisk meny eller en fane, endrer ikke nødvendigvis konteksten, med mindre de også endrer et av de ovennevnte punktene (for eksempel fokus).
Eksempler på kontekstendringer er å åpne et nytt vindu, å flytte fokus til en annen komponent, å gå til en ny side (dette omfatter alt som gir brukerne inntrykk av at de er kommet til en ny side) eller å omorganisere sideinnholdet i betydelig grad.
(L1 + 0,05) / (L2 + 0,05), der
Kontrastforhold kan spenne fra 1 til 21 (angis ofte som 1:1 til 21:1).
Siden produsenter av nettinnhold ikke har kontroll over brukerinnstillinger for presentasjon av tekst, for eksempel skriftutjevning eller kantutjevning (anti-aliasing), kan kontrastforholdet for tekst vurderes når kantutjevning er slått av.
I forbindelse med suksesskriterium 1.4.3 og 1.4.6 måles kontrasten med utgangspunkt i den bakgrunnen som teksten presenteres på ved normal bruk. Dersom det ikke er angitt noen bakgrunnsfarge, antas det at bakgrunnen er hvit.
Bakgrunnsfargen er den angitte fargen på innholdet som teksten presenteres på ved normal bruk. Det er en feil dersom det ikke angis bakgrunnsfarge når tekstfargen angis, ettersom brukerens standardbakgrunnsfarge er ukjent og ikke kan tas med i vurderingen av hva som er tilstrekkelig kontrast. Av samme grunn er det en feil dersom det ikke angis tekstfarge når bakgrunnsfargen angis.
Dersom det er en kant rundt bokstaven, kan den tilføre kontrast, og den brukes derfor ved beregning av kontrasten mellom bokstaven og bakgrunnen. En smal kant rundt bokstaven anses som del av bokstaven. En bred kant rundt bokstaven som fyller ut de indre detaljene i bokstaven, fungerer som en ring og anses som en del av bakgrunnen.
Samsvar med WCAG bør vurderes for fargepar som angis i innholdet, og som en produsent av nettinnhold ville forvente at vises ved siden av hverandre i en typisk presentasjon. Produsenter av nettinnhold behøver ikke å ta høyde for atypiske presentasjoner, for eksempel fargeendringer forårsaket av brukeragenten, unntatt i tilfeller der dette forårsakes av produsentens egen kode.
enhver rekkefølge der ord og avsnitt presenteres slik at meningsinnholdet ikke endres
tekst eller annen komponent med et tekstalternativ som presenteres for brukeren med det formål å identifisere en komponent i nettinnholdet
En ledetekst presenteres for alle brukere, mens navnet kan være skjult og bare vises av hjelpemiddelteknologi. I mange (men ikke alle) tilfeller er navnet og ledeteksten identiske.
Termen ledetekst er ikke begrenset til «label»-elementet i HTML.
teknologi for lydgjengivelse
Lyd kan produseres syntetisk (blant annet talesyntese), gjennom lydopptak eller begge deler.
medier som ikke presenterer mer informasjon enn det som presenteres via tekst (direkte eller via tekstalternativer)
Mediealternativer til tekst er beregnet på brukere som kan ha nytte av alternativ gjengivelse av tekst. Mediealternativer til tekst kan være bare lyd, bare video (herunder tegnspråkvideo) eller en kombinasjon av lyd og video.
prosess eller teknikk for å oppnå et resultat
Mekanismen kan stilles tydelig til rådighet i innholdet, eller man kan være avhengig av tat den stilles til rådighet enten via plattformen eller via brukeragenter, for eksempel hjelpemiddelteknologi.
Mekanismen må overholde samtlige suksesskriterier for det nivået den hevdes å samsvare med.
språk som snakkes, skrives eller kommuniseres ved hjelp av tegn (visuelle eller taktile) mellom mennesker
Se også tegnspråk.
område på skjermen som vil akseptere en pekerhandling, for eksempel det interaktive området av en brukergrensesnittkomponent
Dersom to eller flere mål overlapper, bør ikke det overlappende området inkluderes i målingen av målstørrelsen, unntatt når det overlappende målet utfører samme handling eller åpner samme side.
tekst som programvare kan bruke til å identifisere en komponent i nettinnhold overfor brukeren.
Navnet kan være skjult og bare vises ved hjelp av hjelpemiddelteknologi, mens en ledetekst presenteres for alle brukere. I mange (men ikke alle) tilfeller er navnet og ledeteksten identiske.
Dette har ingen sammenheng med attributtet «name» i HTML.
en ikke-integrert (non-embedded) ressurs som hentes fra én enkelt URI ved hjelp av HTTP, pluss en hvilken som helst annen ressurs som brukes til presentasjon, eller som skal presenteres sammen med den av en brukeragent
Selv om «en hvilken som helst annen ressurs» presenteres sammen med den primære ressursen, vil de ikke nødvendigvis bli presentert samtidig.
For å samsvare med kravene til nettsider i disse retningslinjene må ressursen være «ikke-integrert».
En nettressurs som omfatter alle integrerte bilder og medier.
Et nettbasert e-postprogram som er laget ved hjelp av Asynchronous JavaScript og XML (AJAX). Programmet eksisterer helt og holdent på http://example.com/mail, men omfatter en innboks, en adresseliste og en kalender. Det vises lenker eller knapper for å vise innboksen, adresselisten eller kalenderen, men de endrer ikke URI-en til nettsiden som helhet.
En portalside som kan tilpasses, og der brukerne kan velge hvilket innhold som skal vises, ut fra et sett med ulike innholdsmoduler.
Når du åpner «http://shopping.example.com/» i en nettleser, kommer du til et filmaktig, interaktivt miljø der du visuelt beveger seg rundt i en butikk, tar varer ned fra hyllene og legger dem i en virtuell handlevogn foran deg. Ved klikk på en vare vises spesifikasjonene på et flyttende ark ved siden av. Dette kan være et nettsted bestående av én enkelt side, eller det kan være én av mange sider på et nettsted.
nødvendig for å samsvare med krav
Kravene i dette dokumentet kan overholdes på flere klart definerte måter.
Innhold som betegnes som «"informativt» eller «ikke-normativt», behøver ikke å samsvare med kravene.
en plutselig, uventet situasjon eller hendelse som krever umiddelbare tiltak for å ivareta helse, sikkerhet eller eiendom
når en side vurderes ut fra suksesskriteriet, og det ikke resulterer i «usant»
inndataenhet som kan rettes mot spesifikke koordinater (eller sett av koordinater) på en skjerm, for eksempel en mus, penn eller trykkontakt
Se også Pointer Events pointer definition [pointerevents].
gjengivelse av innhold i en form som kan oppfattes av brukere
objekt som brukeragenten presenterer innhold i
Brukeragenten presenterer innhold gjennom én eller flere presentasjonsrammer. Presentasjonsrammer omfatter vinduer, rammer, høyttalere og virtuelle forstørrelsesglass. En presentasjonsramme kan inneholde en annen presentasjonsramme (for eksempel nøstede rammer). Grensesnittkomponenter som skapes av brukeragenten, for eksempel meldinger, menyer og varsler, er ikke presentasjonsrammer.
Denne definisjonen er basert på ordlisten i User Agent Accessibility Guidelines 1.0 [UAAG10].
angitt av programvare ved hjelp av metoder som støttes av brukeragenter, herunder hjelpemiddelteknologi
bestemt av programvare på grunnlag av data som er definert av produsenten, og levert i en slik form at brukeragenter, for eksempel hjelpemiddelteknologi, kan trekke ut og presentere denne informasjonen for brukere gjennom forskjellige sanseinntrykk (modalities).
Bestemt i oppmerkingsspråk ut fra elementer og attributter som brukes direkte av allment tilgjengelig hjelpemiddelteknologi.
Bestemt ut fra teknologispesifikke datastrukturer som er angitt i et programmeringsspråk som ikke er et oppmerkingsspråk, og knyttet til hjelpemiddelteknologi via et API for tilgjengelighet som støttes av allment tilgjengelig hjelpemiddelteknologi.
tilleggsinformasjon som kan være programmatisk bestemt ut fra relasjoner til en lenke i kombinasjon med lenketeksten, og som kan presenteres for brukere gjennom forskjellige sanseinntrykk (modalities).
I HTML kan informasjon som kan bestemmes programmatisk ut fra en relasjon til en lenketekst, omfatte: tekst som står i samme avsnitt, liste eller celle i en tabell som lenken gjør, eller tekst som står i en tabelloverskrift som er knyttet til tabellcellen som lenken står i.
Ettersom skjermlesere tolker tegnsetting, kan de også utlede konteksten i gjeldende setning når fokus er på en lenke i setningen.
serie med brukerhandlinger, der hver enkelt handling er nødvendig for å gjennomføre en aktivitet
For å foreta kjøp på e-handelsnettsider må brukeren kunne se alternative produkter, priser og tilbud, velge produkter, foreta bestilling samt oppgi leverings- og betalingsinformasjon.
Når en bruker skal registrere en konto, må brukeren gjennomføre en Turing-test for å få tilgang til registreringsskjemaet.
på den vanligste skjermstørrelsen med maksimert presentasjonsramme
SEttersom folk vanligvis bruker datamaskinene sine i flere år, er det best å ikke basere vurderingen på skjermoppløsningen på de nyeste stasjonære og bærbare datamaskinene, men å ta utgangspunkt i vanlige skjermoppløsninger gjennom flere år.
programmatisk bestembar del av innhold som er mulig å oppfatte
I HTML vil ethvert område som er utpekt med en landemerkerolle, være en region.
meningsfylte forbindelser mellom bestemte deler av innholdet
den relative lysheten til et hvilket som helst punkt i et fargerom, normalisert til 0 for den mørkeste svarttonen og 1 for den lyseste hvittonen
For fargerommet sRGB defineres den relative lysstyrken til en farge som L = 0,2126 * R + 0.7152 * G + 0.0722 * B, der R, G og B defineres på følgende måte:
RsRGB, GsRGB og BsRGB defineres på følgende måte:
Tegnet ^ står for eksponentfaktoren. (Formelen er hentet fra [sRGB] og [IEC-4WD]).
Nesten alle systemer som i dag brukes for å vise nettinnhold, tar utgangspunkt i sRGB-koding. Med mindre det er kjent at et annet fargerom vil bli brukt til å bearbeide og vise innholdet, bør produsenter av nettinnhold bruke sRGB. Dersom det brukes andre fargerom, se Forstå suksesskriterium 1.4.3 (engelsk).
Dersom det foretas fargeutjevning etter levering, brukes kildefargens verdi. Ved fargeutjevning på kildenivå bør gjennomsnittsverdien for de utjevnede fargene brukes (gjennomsnittlig R, gjennomsnittlig G og gjennomsnittlig B).
Det finnes verktøy som foretar beregningene automatisk ved testing av kontrast og glimt.
Det finnes en MathML-versjon av definisjonen av relativ lysstyrke.
innhold som bare har et estetisk formål, som ikke inneholder informasjon eller funksjonalitet
Tekst er ren dekorasjon dersom ordene kan byttes om eller skiftes ut uten at formålet endres.
Forsiden på en ordbok som har tilfeldige ord med nedtonet skrift i bakgrunnen.
tekst eller tall som programvare bruker til å identifisere hvilken funksjon en komponent har i nettinnholdet
Et tall som angir om et bilde fungerer som en hyperlenke, en kommandoknapp eller en avmerkingsboks.
samme resultat ved bruk
En Søk-knapp på én nettside og en Finn-knapp på en annen nettside kan begge ha et felt der brukeren kan taste inn et ord og få fram en liste over emner på nettstedet som inneholder det aktuelle ordet. Disse knappene har da samme funksjonalitet, men ulik ledetekst.
samme posisjon sett opp mot andre elementer
Elementer anses å ha samme relative rekkefølge selv om andre elementer settes inn i eller fjernes fra den opprinnelige rekkefølgen. I utvidbare navigasjonsmenyer kan det for eksempel settes inn et ekstra detaljnivå eller en sekundær navigasjonsdel i leserekkefølgen.
overholdelse av alle krav i en gitt standard, retningslinje eller spesifikasjon
stoppet av brukeren, og startes ikke igjen før brukeren velger det
selvstendig mengde skriftlig innhold som omhandler ett eller flere relaterte emner eller tanker
En seksjon kan bestå av ett eller flere avsnitt og omfatte grafikk, tabeller, lister og underinndelinger.
navigering i den rekkefølgen som er definert for å flytte fokus framover (fra ett element til neste) ved hjelp av et tastaturgrensesnitt
samling av nettsider som har et felles formål, og som er laget av samme produsent, gruppe eller organisasjon
Eksempelvis en publikasjon som er fordelt mellom flere nettsider, hvor hver side inneholder et kapittel eller andre særegne deler av arbeidet. Publikasjonen er logisk sett en sammenhengende enhet, og inneholder navigasjonsfunksjonalitet som muliggjør tilgang til alle sidene.
Ulike språkversjoner anses som ulike sett av nettsider.
ord som brukes på en bestemt måte av personer innenfor et bestemt fagområde
Ordet «StickyKeys» er sjargong innenfor fagområdet for hjelpemiddelteknologi / tilgjengelighet.
plattformhandling som skjer når en stimulusavtrekker for en peker frigjøres
Slipphandlingen kan ha forskjellige navn på forskjellige plattformer, for eksempel «touchend» eller «mouseup». tastaturgrensesnitt (keyboard interface)
et sanseinntrykk som ikke utelukkende er dekorativt, og som ikke primært brukes til å formidle viktig informasjon eller utføre en funksjon
En fløytesolo, bildekunst osv.
endringer i innhold som ikke er en endring av kontekst, og som gir informasjon til brukeren om vellykketheten eller resultatet av en handling, om ventetilstand i en applikasjon, om framdriften i en prosess eller tilstedeværelsen av feil
egenskap der verdien bestemmer stilen (for eksempel skrifttype, farge, størrelse, plassering, avstand, volum, prosodi i den syntetiske talen) av innholdselementer som de er gjengitt (for eksempel på skjerm, via høyttaler, via leselist) av brukeragenter
Stilegenskaper kan ha flere opprinnelser:
tekst satt i en størrelse på 18 punkter eller 14 punkter (fet skrift) eller en skriftstørrelse som resulterer i en tilsvarende størrelse for kinesiske, japanske og koreanske skrifttyper (CJK)
Skrifttyper med ekstra tynne streker eller uvanlige trekk og egenskaper som gjør formen på bokstavene mindre gjenkjennelig, er vanskeligere å lese, spesielt ved lavere kontrastnivåer.
Skriftstørrelsen er den størrelsen innholdet har når det leveres. Dette omfatter ikke størrelsesendringer som brukeren foretar.
Den faktiske størrelsen på et tegn som brukeren ser, avhenger både av størrelsen som produsenten av nettinnhold angir, og av innstillingene for brukerens skjerm eller brukeragent. For mange tradisjonelle skrifttyper for brødtekst tilsvarer 14 og 18 punkter omtrent 1,2 og 1,5 em eller 120 % eller 150 % av standardstørrelsen for brødtekst (basert på at skrifttypen for brødtekst er 100 %). Produsenter av nettinnhold bør imidlertid undersøke dette for de skrifttypene som er i bruk. Når skrifttyper angis i relative enheter, beregnes den faktiske punktstørrelsen av brukeragenten for visning. Punktstørrelsen bør innhentes fra brukeragenten eller beregnes basert på skriftmetrikk, slik brukeragenten gjør ved vurdering av dette suksesskriteriet. Brukere med nedsatt syn har ansvaret for selv å velge passende innstillinger.
Når tekst brukes uten at det angis skriftstørrelse, er det rimelig å ta utgangspunkt i den minste skriftstørrelsen som brukes til uspesifisert tekst i vanlige nettlesere. Dersom overskrifter på nivå 1 presenteres i 14-punkters fet skrift eller større i vanlige nettlesere, vil det være rimelig å anta at det er stor skrift. Relativ skalering kan på samme måte beregnes med utgangspunkt i standardstørrelsene.
18- og 14-punkters størrelse for latinsk skrift baseres på minimumsstørrelsen for stor skrift (14 punkter) og den større standardskriftstørrelsen (18 punkter). For andre skrifttyper, for eksempel CJK-språk (kinesisk, japansk og koreansk), vil de «tilsvarende» størrelsene være den minste størrelsen for stor skrift som brukes på det aktuelle språket, samt den nest minste standardstørrelsen for stor skrift.
ekstra innhold som illustrerer eller tydeliggjør det primære innholdet
En lydversjon av en nettside.
En illustrasjon av en kompleks prosess.
Et avsnitt som oppsummerer de viktigste resultatene og anbefalingene i en vitenskapelig undersøkelse.
lyd eller video som er synkronisert med et annet format for å presentere informasjon og/eller med tidsbaserte interaktive komponenter, med mindre det er et mediealternativ til tekst og tydelig merket som det
muntlige kommentarer og beskrivelser som legges til lydsporet for å formidle viktige visuelle detaljer som ikke kan forstås bare ut fra det opprinnelige lydsporet
Synstolking av video gir informasjon om handling, rollefigurer, sceneskifter, tekst på skjermen og annet visuelt innhold.
I synstolking legges vanligvis kommentarene inn i allerede eksisterende pauser i dialogen. (Se også utvidet synstolking.)
grensesnitt som programvare bruker for å motta tastede inndata.
Et tastaturgrensesnitt tillater overføring av tastede inndata til programmer, selv om den opprinnelige teknologien ikke omfatter et tastatur.
En PDA med berøringsskjerm har både et tastaturgrensesnitt i operativsystemet og mulighet for å koble til eksternt tastatur. Programmene på PDA-en kan bruke grensesnittet til å motta inndata enten fra et eksternt tastatur eller fra andre programmer som simulerer utdata fra tastatur, for eksempel programmer som tolker håndskrift, eller tekst-til-tale-programmer som emulerer tastatur.
Betjening av programmet (eller deler av programmet) ved hjelp av en tastaturbetjent museemulator, for eksempel MouseKeys, anses ikke som betjening via tastaturgrensesnitt, ettersom betjeningen av programmet skjer via et pekeenhetsgrensesnitt, og ikke via tastaturgrensesnittet.
et språk der kombinasjoner av hånd- og armbevegelser, ansiktsuttrykk eller kroppsstillinger brukes til å uttrykke mening
tolking fra et språk, vanligvis et talt språk, til tegnspråk
Ekte tegnspråk er selvstendige språk som er uavhengig av talespråket (språkene) som snakkes i det aktuelle landet eller den aktuelle regionen.
mekanisme for koding av instruksjoner som skal presenteres, avspilles eller utføres av brukeragenter
I disse retningslinjene referer både «netteknologi» og ordet «teknologi» (når brukt alene) til teknologi for nettinnhold.
Netteknologi kan omfatte oppmerkingsspråk, dataformater eller programmeringsspråk som produsenter av nettinnhold kan bruke alene eller i kombinasjon for å skape brukeropplevelser. Dette kan omfatte både statiske nettsider, synkroniserte mediepresentasjoner og dynamiske nettprogrammer.
Noen vanlige eksempler på netteknologi er HTML, CSS, SVG, PNG, PDF og JavaScript.
tegnsekvenser som kan være programmatisk bestemt, der sekvensen uttrykker noe på et menneskelig språk
tekst som er programmatisk knyttet til ikke-tekstlig innhold, eller som det henvises til fra tekst som er programmatisk knyttet til ikke-tekstlig innhold. Programmatisk tilknyttet tekst er tekst med en plassering som kan være programmatisk bestembart ut fra det ikke-tekstlige innholdet
Et bilde av et diagram beskrives ved hjelp av tekst i avsnittet etter diagrammet. Det korte, tekstalternativet til diagrammet angir at det kommer en beskrivelse etterpå.
Se Forstå tekstalternativer (engelsk) for mer informasjon.
mer enn én setning med tekst.
synkroniserte visuelle alternativer og/eller tekstalternativer til både tale og annen lydinformasjon som er nødvendig for å forstå medieinnholdet
Teksting minner om TV-teksting som bare gjengir dialog. Teksting gjengir imidlertid ikke bare talt dialog, men også annen lydinformasjon som er nødvendig for å forstå programinnholdet, blant annet lydeffekter, musikk, latter, taleridentifikasjon og informasjon om sted.
Skjult teksting er teksting som kan slås av og på i enkelte spillere.
Åpen teksting er teksting som ikke kan slås av. Dette gjelder for eksempel teksting som er visuelle bilderac tekst integrert i video.
Teksting bør ikke forstyrre eller skjule relevant informasjon i videoen.
I enkelte land brukes også ordet undertekst.
Synstolkning kan tekstes. Det er imidlertid ikke nødvendig, ettersom synstolking handler om å beskrive informasjon som allerede presenteres visuelt.
glimt eller raskt skiftende bildesekvenser overskrider ikke terskelverdiene (dvs. at innholdet samsvarer med kravene) dersom et av følgende utsagn er sant:
hvor:
Unntak: Glimt som framstår som et fint, balansert mønster, for eksempel hvit støy eller et vekslende sjakkbrettmønster der «firkantene» er mindre enn 0,1 grader (av et synsfelt ved vanlig leseavstand) på en side, overskrider ikke terskelverdiene.
For vanlig programvare eller nettinnhold vil bruk av et rektangel på 341 x 256 piksler hvor som helst på skjermen, når innholdet vises med 1024 x 768 piksler, gi et godt anslag av et 10-graders synsfelt for standardskjermstørrelser og -leseavstander (for eksempel en skjerm på 15 til 17 tommer ved en avstand på 22 til 26 tommer). (Skjermer med høyere oppløsning som presenterer innholdet på samme måte, gir mindre og tryggere bilder, og derfor brukes lavere oppløsninger til å definere terskelverdiene.)
Et skift er en endring i relativ lysstyrke (eller relativ lysstyrke/farge for røde glimt) mellom tilstøtende høydepunkter og bunnpunkter i et diagram over relativ lysstyrke (eller relativ lysstyrke/farge for røde glimt) målt mot tid. Et glimt består av to motsatte skift.
Fagområdets gjeldende arbeidsdefinisjon av «motsatte parvise skift som omfatter en mettet rødfarge» er at det for den ene av eller begge tilstandene i hvert skift gjelder at R/(R+ G + B) >= 0,8, og at endringen i verdien av (R-G-B)x320 er > 20 (negative verdier av (R-G-B)x320 settes til 0) for begge skift. Verdiene for R, G og B spenner fra 0 til 1, som angitt i definisjonen av «relativ lysstyrke». [HARDING-BINNIE]
Det finnes verktøy for å foreta analyser basert på skjerminnspilling. Det trengs imidlertid ikke verktøy for å vurdere dette forholdet dersom antall glimt er 3 eller færre per sekund. Innhold samsvarer automatisk med kravene (se punkt 1 og 2 ovenfor).
støttes av brukernes hjelpemiddelteknologi og tilgjengelighetsfunksjonene i nettlesere og andre brukeragenter
Bruk av (eller en funksjon i) netteknologi kan bare sies å være tilgjengelighetsstøttende dersom både punkt 1 og 2 er oppfylt:
Måten netteknologi brukes på, må støttes av hjelpemiddelteknologi. Det innebærer at måten teknologien brukes på, er testet for interoperabilitet med brukernes hjelpemiddelteknologi på det menneskelige språket (språkene) som innholdet er på.
OG
Teknologien for nettinnhold må ha tilgjengelighetsstøttende brukeragente som er tilgjengelige for brukerne. Det vil si at minst ett av følgende fire utsagn er sant:
Teknologien har innebygd støtte i utbredte brukeragenter som også er også tilgjengelighetsstøttende (for eksempel HTML og CSS),
ELLER
Teknologien støttes av et utbredt tilleggsprogram som er også tilgjengelighetsstøttende,
ELLER
Innholdet er tilgjengelig i lukkete omgivelser, for eksempel i et universitets- eller bedriftsnettverk, der brukeragenten som teknologien krever og organisasjonen bruker er også tilgjengelighetsstøttende,
ELLER
Brukeragenten(e) som støtter teknologien er tilgjengelighetsstøttende og kan lastes ned eller anskaffes på en slik måte at
WCAG-arbeidsgruppen og W3C spesifiserer ikke hvilken eller hvor mye støtte fra hjelpemiddelteknologi som kreves for at en gitt bruk av netteknologi skal kunne sies å være tilgjengelighetsstøttende. (Se Nivå av støtte for hjelpemiddelteknologi som kreves for å være tilgjengelighetsstøttende (engelsk).)
Netteknologi som er ikke tilgjengelighetsstøttende, kan brukes i den grad formidlingen av nettinnholdet ikke avhenger av denne teknologien alene, og nettsiden som helhet oppfyller kravene, herunder Krav 4: Bruk av teknologier bare på tilgjengelighetsstøttende måter and Krav 5: Ingen interferens.
Når netteknologi brukes på en «tilgjengelighetsstøtende» måte, innebærer det ikke at hele teknologien eller all bruk av den støttes. De fleste typer teknologi, herunder HTML, har minst én funksjonalitet eller bruksmåte som ikke støtter tilgjengelighet. Nettsidene er i samsvar med WCAG bare hvis teknologianvendelser som er tilgjengelighetsstøttende kan regnes med å oppfylle WCAG-kravene.
Når det henvises til netteknologi som har flere versjoner, må det spesifiseres hvilke(n) versjon(er) som støttes.
En måte for produsenter av nettinnhold å finne fram teknologianvendelser som er tilgjengelighetsstøttende ville være å rådføre seg med samlinger av bruksmåter dokumentert til å være tilgjengelighetsstøttende. (Se Forstå tilgjengelighetsstøttende bruk av netteknologi (engelsk) .) Produsenter, firmaer, forhandlere av teknologi eller andre kan dokumentere at tilgjengelighetsstøttende bruk av netteknologier. Imidlertid alle bruksmåter for teknologier i dokumentasjonen ville måtte selv samsvare med kravene i definisjonen av tilgjengelighetsstøttende netteknologi, slik den er angitt ovenfor.
dynamisk egenskap som uttrykker egenskaper ved en brukergrensesnittkomponent som kan endre seg som svar på en brukerhandling eller automatiske prosesser
Tilstander påvirker ikke typen komponent, men representerer data forbundet med komponenten eller brukerinteraksjonsmuligheter. Eksempler inkluderer fokus, pekeren over (hover), valg, trykk, kryss, besøkt / ikke besøkt og vis/skjul.
plattformhandling som skjer når en stimulusavtrekker for en peker trykkes ned
Trykkhandlingen kan ha forskjellige navn på forskjellige plattformer, for eksempel «touchstart» eller «mousedown».
tde to eller tre årene med skolegang som etterfølger de første seks årene med skolegang og fullføres ni år etter starten av barneskolen
Denne definisjonen er basert på International Standard Classification of Education [UNESCO].
enhver sammenhengende periode hvor ingen brukerhandlinger skjer
Metoden for å spore dette vil bli bestemt av nettstedet eller applikasjonen.
synstolking som legges til en audiovisuell presentasjon ved at videoen settes på pause, slik at det er tid til å legge til ytterligere kommentarer
Denne teknikken brukes bare dersom meningsinnholdet i videoen ville forsvunnet uten den utvidede synstolkningen , og dersom pausene i dialogen / mellom kommentarene er for korte.
teknologi som omfatter bilder som beveger seg eller presenteres i rekkefølge
Video kan bestå av animerte eller fotograferte bilder, eller begge deler.
skrifttype, størrelse, farge og bakgrunn kan angis
Dette punktet inneholder en liste over vanlige brukergrensesnittkomponenters inndataformål. Termene her er ikke stikkord som må brukes, men representerer i stedet formål som må bygges inn i den taksonomien som brukes på en nettside. Dersom det er relevant, skal produsenter av nettinnhold merke opp kontroller med den valgte taksonomien for å indikere det semantiske formålet. Dette gir brukeragenter og hjelpemiddelteknologi mulighet til å anvende tilpassede presentasjoner som kan gi flere personer mulighet til å forstå og bruke innholdet.
Listen over inndatatypeformål er basert på kontrollformålene definert i delen om automatisk utfylling i HTML 5.2 (engelsk), men det er viktig å forstå at andre teknologier helt eller delvis kan ha spesifisert de samme definisjonene, og bare begrepene som er kartlagt til betydningene nedenfor, er påkrevd.
Det er meningen at følgende inndatakontrollformål skal relatere til brukeren av innholdet og bare gjelde informasjon som er relatert til denne personen.
Mer informasjon om deltakelse i arbeidsgruppen for retningslinjer for universell utforming (the Accessibility Guidelines Working Group, AG WG) finnes på arbeidsgruppens hjemmeside (engelsk).
Paul Adam, Jenae Andershonis, Wilhelm Joys Andersen, Andrew Arch, Avi Arditti, Aries Arditi, Mark Barratt, Mike Barta, Sandy Bartell, Kynn Bartlett, Chris Beer, Charles Belov, Marco Bertoni, Harvey Bingham, Chris Blouch, Paul Bohman, Frederick Boland, Denis Boudreau, Patrice Bourlon, Andy Brown, Dick Brown, Doyle Burnett, Raven Calais, Ben Caldwell, Tomas Caspers, Roberto Castaldo, Sofia Celic-Li, Sambhavi Chandrashekar, Mike Cherim, Jonathan Chetwynd, Wendy Chisholm, Alan Chuter, David M Clark, Joe Clark, Darcy Clarke, James Coltham, Earl Cousins, James Craig, Tom Croucher, Pierce Crowell, Nir Dagan, Daniel Dardailler, Geoff Deering, Sébastien Delorme, Pete DeVasto, Iyad Abu Doush, Sylvie Duchateau, Cherie Eckholm, Roberto Ellero, Don Evans, Gavin Evans, Neal Ewers, Steve Faulkner, Bengt Farre, Lainey Feingold, Wilco Fiers, Michel Fitos, Alan J. Flavell, Nikolaos Floratos, Kentarou Fukuda, Miguel Garcia, P.J. Gardner, Alistair Garrison, Greg Gay, Becky Gibson, Al Gilman, Kerstin Goldsmith, Michael Grade, Karl Groves, Loretta Guarino Reid, Jon Gunderson, Emmanuelle Gutiérrez y Restrepo, Brian Hardy, Eric Hansen, Benjamin Hawkes-Lewis, Sean Hayes, Shawn Henry, Hans Hillen, Donovan Hipke, Bjoern Hoehrmann, Allen Hoffman, Chris Hofstader, Yvette Hoitink, Martijn Houtepen, Carlos Iglesias, Richard Ishida, Jonas Jacek, Ian Jacobs, Phill Jenkins, Barry Johnson, Duff Johnson, Jyotsna Kaki, Shilpi Kapoor, Leonard R. Kasday, Kazuhito Kidachi, Ken Kipness, Johannes Koch, Marja-Riitta Koivunen, Preety Kumar, Kristjan Kure, Andrew LaHart, Gez Lemon, Chuck Letourneau, Aurélien Levy, Harry Loots, Scott Luebking, Tim Lacy, Jim Ley, Alex Li, William Loughborough, N Maffeo, Mark Magennis, Kapsi Maria, Luca Mascaro, Matt May, Sheena McCullagh, Liam McGee, Jens Oliver Meiert, Niqui Merret, Jonathan Metz, Alessandro Miele, Steven Miller, Mathew J Mirabella, Matt May, Marti McCuller, Sorcha Moore, Charles F. Munat, Robert Neff, Charles Nevile, Liddy Nevile, Dylan Nicholson, Bruno von Niman, Tim Noonan, Sebastiano Nutarelli, Graham Oliver, Sean B. Palmer, Devarshi Pant, Nigel Peck, Anne Pemberton, David Poehlman, Ian Pouncey, Charles Pritchard, Kerstin Probiesch, W Reagan, Adam Victor Reed, Chris Reeve, Chris Ridpath, Lee Roberts, Mark Rogers, Raph de Rooij, Gregory J. Rosmaita, Matthew Ross, Sharron Rush, Joel Sanda, Janina Sajka, Roberto Scano, Gordon Schantz, Tim van Schie, Wolf Schmidt, Stefan Schnabel, Cynthia Shelly, Glenda Sims, John Slatin, Becky Smith, Jared Smith, Andi Snow-Weaver, Neil Soiffer, Mike Squillace, Michael Stenitzer, Diane Stottlemyer, Christophe Strobbe, Sarah J Swierenga, Jim Thatcher, Terry Thompson, Justin Thorp, David Todd, Mary Utt, Jean Vanderdonckt, Carlos A Velasco, Eric Velleman, Gijs Veyfeyken, Dena Wainwright, Paul Walsch, Daman Wandke, Richard Warren, Elle Waters, Takayuki Watanabe, Gian Wild, David Wooley, Wu Wei, Kenny Zhang, Leona Zumbo.
Denne utgivelsen er delvis betalt av føderale midler fra U.S. Health and Human Services, National Institute on Disability, Independent Living, and Rehabilitation Research (NIDILRR), i første omgang på kontraktsnummer ED-OSE-10-C-0067 og nå på kontraktsnummer HHSP23301500054C. Innholdet i denne utgivelsen er ikke nødvendigvis uttrykk for Health and Human Services eller U.S. Department of Educations synspunkter eller holdninger, og nevnte varemerker, kommersielle produkter eller organisasjoner er heller ikke uttrykk for en godkjenning fra den amerikanske regjeringen.